Marihuanas effekter på hjernen din

THC i marihuana virker på hjernen din (sentralnervesystemet). THC får hjerneceller til å frigjøre dopamin. Dopamin er et kjemikalie som er involvert i humør og tenkning. Det kalles også hjernekjemikaliet som føles bra. Bruk av marihuana kan forårsake behagelige effekter som:

Føler seg "høy" (hyggelige opplevelser) eller veldig avslappet (marihuanaforgiftning)

Å ha økt appetitt ("the munchies")

Økt følelse av syn, hørsel og smak

Hvor raskt du føler effekten av marihuana avhenger av hvordan du bruker den:

Hvis du puster inn marihuanarøyk (som fra en joint eller pipe), kan du føle effekten i løpet av sekunder til flere minutter.

Hvis du spiser mat som inneholder stoffet som en ingrediens, for eksempel brownies, kan du føle effekten innen 30 til 60 minutter.

Skadelige effekter av marihuana

Marihuana kan også ha ubehagelige effekter:

Det kan påvirke humøret ditt -- Du kan ha en følelse av panikk eller angst.

Det kan påvirke hvordan hjernen din behandler ting rundt deg -- Du kan ha falske oppfatninger (vrangforestillinger), bli veldig redd eller forvirret, se eller høre ting som ikke er der (hallusinasjoner).

Det kan føre til at hjernen din ikke fungerer like bra -- Det kan for eksempel hende at du ikke klarer å konsentrere deg eller ta hensyn på jobben eller skolen. Hukommelsen din kan svekkes. Koordinasjonen din kan bli påvirket, for eksempel når du kjører bil. Din dømmekraft og beslutningstaking kan også bli påvirket. Som et resultat kan du gjøre risikable ting som å kjøre bil mens du er høy eller ha usikker sex.

Marihuanas andre helseeffekter inkluderer:

Blodskutte øyne

Økt hjertefrekvens og blodtrykk

Infeksjoner som bihulebetennelse, bronkitt og astma hos storbrukere

Irritasjon av luftveiene som forårsaker innsnevring eller spasmer

Sår hals

Svekkelse av immunsystemet

Marihuana kan være avhengighetsskapende

Noen mennesker som bruker marihuana blir avhengige av det. Dette betyr at kroppen og sinnet deres er avhengig av marihuana. De er ikke i stand til å kontrollere bruken av den, og de trenger den for å komme seg gjennom dagliglivet.

Avhengighet kan føre til toleranse. Toleranse betyr at du trenger mer og mer marihuana for å få den samme høye følelsen. Og hvis du prøver å slutte å bruke, kan sinnet og kroppen få reaksjoner. Disse kalles abstinenssymptomer, og kan omfatte:

Føler frykt, uro og bekymring (angst)

Føler seg opprørt, spent, anspent, forvirret eller irritabel (agitasjon)

Problemer med å falle eller holde seg i søvn

Behandlingsalternativer

Behandlingen begynner med å erkjenne at det er et problem. Når du bestemmer deg for å gjøre noe med marihuanabruken din, er neste trinn å få hjelp og støtte.

Behandlingsprogrammer bruker atferdsendringsteknikker gjennom rådgivning (samtaleterapi). Noen programmer bruker 12-trinnmøter for å hjelpe folk å lære hvordan de ikke skal få tilbakefall. Målet er å hjelpe deg å forstå atferden din og hvorfor du bruker marihuana. Å involvere familie og venner under veiledning kan bidra til å støtte deg og hindre deg i å gå tilbake til bruk (tilbakefall).

Hvis du har alvorlige abstinenssymptomer, kan det hende du må bo på et behandlingsprogram i hjemmet. Der kan helsen og sikkerheten din overvåkes mens du blir frisk.

På dette tidspunktet er det ingen medisin som kan bidra til å redusere bruken av marihuana ved å blokkere effekten. Men forskere forsker på slike medisiner.

Din pågående gjenoppretting

Når du blir frisk, fokuser på følgende for å forhindre tilbakefall:

Fortsett til behandlingsøktene dine.

Finn nye aktiviteter og mål for å erstatte de som involverte marihuanabruken din.

Tilbring mer tid med familie og venner du mistet kontakten med mens du brukte marihuana. Vurder å ikke se venner som fortsatt bruker marihuana.

Tren og spis sunn mat. Å ta vare på kroppen din hjelper den å helbrede fra de skadelige effektene av marihuana. Du vil også føle deg bedre.

Unngå triggere. Dette kan være personer du brukte marihuana sammen med. De kan også være steder, ting eller følelser som kan gi deg lyst til å bruke marihuana igjen.

Ressurser

Ressurser som kan hjelpe deg på veien til bedring inkluderer:

Marijuana Anonymous -- www.marijuana-anonymous.org

SMART Recovery -- www.smartrecovery.org

Ditt arbeidsplassansatthjelpsprogram (EAP) er også en god ressurs.

Når skal du ringe legen

Ring for en avtale med helsepersonell hvis du eller noen du kjenner er avhengige av marihuana og trenger hjelp til å slutte. Ring også hvis du har abstinenssymptomer som bekymrer deg.

Alternative navn

Rusmisbruk - marihuana; Narkotikamisbruk - marihuana; Narkotikabruk - marihuana; Cannabis; Gress; hasj; Mary Jane; Gryte; Ugress

Referanser

Kowalchuk A, Reed BC. Ruslidelser. I: Rakel RE, Rakel DP, red.Lærebok i familiemedisin. 9. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2016: kap 50.

Nasjonale vitenskapsakademier, ingeniørvitenskap og medisin; Helse og medisin avdeling; Styret for folkehelse og folkehelsepraksis; Komiteen for helseeffektene av marihuana: En bevisgjennomgang og forskningsagenda.Helseeffektene av cannabis og cannabinoider: Den nåværende bevistilstanden og anbefalinger for forskning. Washington, DC: National Academies Press; 2017.

National Institute on Drug Abuse nettsted. Marihuana. www.drugabuse.gov/publications/research-reports/marijuana/what-marijuana. Oppdatert juli 2020. Åpnet 17. august 2022.

Weiss RD. Misbruksstoffer. I: Goldman L, Schafer AI, red.Goldman-Cecil medisin. 26. utg. Philadelphia, PA: Elsevier; 2020: kap 31.

Vurderingsdato 30.4.2022

Oppdatert av: Fred K. Berger, MD, avhengighets- og rettspsykiater, Scripps Memorial Hospital, La Jolla, CA. Også gjennomgått av David C. Dugdale, MD, medisinsk direktør, Brenda Conaway, redaksjonell direktør, og ADAM-redaksjonen.